Da jeg var tenåring var Grandiosa det feteste jeg fikk, og med tiden gikk det sport i å være kreativ i tilberedningen. Kompisene og jeg hadde konseptet 1001 Jåsa, som bestod i å finne frem til så mange varianter som mulig.
Foto: National Dish av Morten • CC-BY-NC 2.0
Hva som har skjedd siden den gang vet jeg ikke. Nå er det sjelden jeg spiser Grandiosa, og hver gang jeg gjør det synes jeg den smaker enda kjedeligere enn forrige gang. Følelsen av papp og plastikkost melder seg hver gang.
Spørsmålet er hva som gjør at jeg har endret syn med årene. Har oppskriften endret seg? Har jeg blitt mer kresen med årene? Eller var jeg ukritisk som tenåring? Mest sannsynlig er det en kombinasjon.